Barokken

Barokken (1600- 1700tallet).
I barokken var det veldig viktig med lovprising å takke gud for alt vi hadde. I brukte de virkemidler som overdrivelse, dramatikk og detaljer innenfor musikk, arkitektur, litteratur og kunst. Kunst og musikk var viktig i barokken. Religion var sentral innenfor musikk og kunst, det ble også brukt mange kontraster.

Johann sebastian bach (1685 - 1750) var en komponist som var aktuell i barokken.

Kilder:
Barokken
Johann Sebastian Bach

Herre gud! Ditt dyre navn og ære

Petter Dass.

Herre gud! Ditt dyre navn og ære er en sang jeg husker godt fra min tid i småskolen, dette var en sang som vi pugget så godt som utenatt ettersom dette var ynlingssangen til rektor. Dette har ført til at jeg fortsatt kan de første versene i sangen den dag i dag. Om du vil definere dette som positivt for ungene eller hjernevasking er opp til deg selv! Men i dag, skulle vi visst høre på denne sangen igjen, opptil flere ganger, noe som bringte fram mine barndomsminner fra Gjeving skole. Men denne gangen valgte jeg å holde sangstemmen min for meg selv, for å skåne mine medelever best mulig.

Salmen ble skrevet i 1698 av en dikter med navnet Petter Dass, som også var utdannet teolog, og jobbet som sogneprest. Han og familien emigrerte fra skottland og til Bergen. Han var egentlig døpt Peiter Dundas, men byttet navn da han kom til Norge. Petter Dass hører både renessansen og barokken. Men denne salmen tilhører barokken.

Salmen starter med at alt som lever må lovprise gud, hans navn og ære. Videre står det at hvis mennesket skulle glemme å prise gud ville andre deler av skaperverket ta over. De tar med hele skaperverket til gud, havdyr, fisk og englene. Etterhvert minsker han perspektivet fra universet og ned til enkelt mennesket. Han mener at lovprising til gud ikke bare holder med ord, men må også ha handling.

Kjennetegn ved salmer er at de har en kjent melodi og grei tekst sånn at det blir letter for folk å huske teksten.

Kilder:
http://folk.uio.no/jonv/norsksider/hergud.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass


Over og ut. Preben H. Stene

Ambassadørene

Ambassadørene er et bilde som er malt av Hans Holbein. Han har malt et bilde med mange gjenstander som symboliserer hver sin spesielle epoke i renessansen.

• På maleriet er det avbildet en globus som symboliserer at folk ble mer verdensvante og nye steder ble oppdaget. Oppdageren Columbus levde i renessansen.
  
• Nederst på bilde er det malt en hodeskalle som ligger sidelengs. Man antar at dette er et symbol på at alt er forgjengelig og at døden er det eneste sikre i livet.
  
• Det persiske teppet viser til møte med fremmede kulturer.Og de fikk tilgang til nye eksotiske varer fra andre land grunnet de oppdagelses reisende.
  
• Klærne de to har på seg er forskjellige. Den ene har er verdslig-aristokratisk kledning, mens han andre har en asketisk kledning som var vanlig for lærde og geistlige.
• Passer, kvadrant og lignende som ligger på øverste hylle viser til at naturvitenskapen var stadig under utvikling.
• Musikkinstrumentene viser til at musikk var veldig viktig i renessansen, og instrumentene var stadig under utvikling.

Kunsten å samtale

Michel Eyquem de Montaigne var ein fransk forfatter og filosof som levde frå år 1533 til 1592. Han ble etter kvart borgemester. Han var først og fremst kjent for sine sjangerskapandes essay.
Michel de Montaigne var den første som nokon gang brukte betegnelsen essay på verkane sine. Derfor kaller vi ham for essayets opphavsmann.

Michael de Montaigne skriv om kor bra evna til å kunne føre ein dialog er. Han fortel om at han interesserar seg for andre sine meiningar, og at kan lære av det den andre delen i dialogen har å fortelle. Han skriv at han heller vil samtale med dei som er harde og har meininger, enn dei som ikkje tørr å si kva dei meiner. Han meiner det er betre og overgi seg mot ein som har bra argumentar men ta lærdom av det, enn og sjølv vinne diskusjonen over nokon som er redde og svake i diskusjonen. Men meiner det er lett å skape ein samtale, men ein diskusjon er mykje mer fascinerande.

Denna teksten er skreven for mange hundre år sia, og det kan man sjå på innholdet. For her er respekten for andre mennesker mykje sterkare enn det vi har i dag. Han liker mennesker med meininger og argumenter som kan stille til ein diskusjon, hvor de begge kan fremme sine enkelte meininger. Eg meiner mye av innholdet i denne teksten gjelder i vår tid. Han seier når den respekten han har for andre mennesker meiner jeg ikkje er så stor i vår tid. Han meiner at hvis man blir motsagt så burde man lære av det dei andre seier, mens no for tida ville man kanskje blitt irritert.

Denna teksten kan man sjå at er eit essay, fordi teksten er personlig skreven og det kommer fram forfattarens meininger og synspunkter. Han undrer mye over temaet og er flink til å sette saken i forskjellige perspektiv. Eg synes hans alternative meininger i forhold til det vi har i dag er spennende å lese om.

Kilder:
Grip teksten Vg2, side 295 '' om kunsten å samtale''
Wikipedia.org - Michel de Montaigne

Blogging er bra for norskfaget!

Vi fikk en oppgave om å skrive hva blogg kan gjøre for oss i norsk faget. Dette var jeg veldig usikker på i begynnelsen, i og med at jeg aldri egentlig har lest noen blogg i det hele tatt og har dermed heller ikke vært i nærheten av å blogge. Så jeg tenkte at dette var noe nytt for meg, men jeg måtte hvertfall prøve! Etter å ha undret en liten stund på meningen med livet og hva en blogg kan være tilhjelpelig med, så kom jeg fram til nemlig dette at blogging er fint for norskfaget fordi vi får øvelse på både rettskrivning og får utfordre våre kreative sanser med å utforme de kjære bloggene våre med dette vil jeg henvise til Elin Smeland sitt akvarium og Audun sine søte dyr. Dette er også noe vi kan gjøre elektronisk som er mer spennende, ergo det blir lettere å gjøre lekser som vi skal. Det kommer også til å bli lettere for lærer, med tanke på å ta vare på ting vi har gjort og se forbedringer, siden alt allerede ligger samlet på fagbloggen vil lærer, altså Anita kunne se etter mulig progresjon gjennom året uten å bla fram og tilbake gjennom mapper og papirark.
Over og ut.