Henrik Ibsen - Peer Gynt.

Henrik Johan Ibsen ble født i Skien 20.Mars 1828. Han var en norsk dramatiker og lyriker. Henrik Ibsen har hatt stor betydning både for Norge og ute i verden. Stykkene til Ibsen er til og med mer vist enn Shakespeare. Han er kjent for blandt annet Peer gynt som jeg kommer tilbake til senere og Et Dukkehjem. Han har også skrevet diktet om Terje Vigen med emne fra nødsårene før 1814, da Norge var i union med Danmark. Ibsen studerte teater både i København og Dresden. Senere fikk han jobb ved det norske teater. Henrik Ibsen hadde også tidlig i ungdommen et opphold som lærling i apotekergården i sørlandsbyen Grimstad. Her traff han en kvinne som var villig til å lære ham hva som sto bak utrykket blomsten og bien. Dette førte jo da til at han tok for mye møllers tran og formerte seg. Den dag i dag er apotekergården i Grimstad forsatt godt bevart. Det er nå et utested. Såman kan da kose seg med øl innenfor de samme vegger som den berømte Ibsen for mange år siden koste seg med noe annet.

Som tidligere nevnt skulle jeg komme tilbake til Peer Gynt, og jeg holder som regel det jeg lover.
Peer Gynt er altså et dramatisk dikt skrevet av Henrik Ibsen, samme Ibsen som fra apotekergården. Diktet ble gjort om til et skuespill og er blitt det mest kjente norske skuespillet gjennom tidene. Det spilles fortsatt den dag i dag. Stykket inneholder komlisert psykologi og rik symbolikk.

Kilder:
Ibsemannen.
Gyntaren.

Holberg, litt av en skøyer.

Ludvig Baron Holberg var en norskfødt forfatter som tilbarkte mesteparten av sitt voksne liv i Danmark. Holberg bærte preg av Humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var mest kjent for sitt skjønnlitterære forfatterskap. Han la mest vekt på komedier i sine tekster. Holberg er en av skandinavias største forfattere gjennom tidene. Hans verker ble utgitt på opptil flere europeiske språk.


"Nils Klims reise til den underjordiske verden"
Dette er en roman skrevet av Ludvig Holberg. Denne romanen ble opprinnelig skrevet på latin, dette førte til at den ble spredt utover Europa, noe som sansynligvis ikke ville skjedd hvis Holberg hadde skrevet romanen på dansk. Romanen om Nils Klims som reiser til den underjordiske verden er den eneste romanen Holberg har skrevet. I tillegg besøker han Potu som er idealstaten på planeten.

Kilder:
Holbergaren.
Nils Klim sin utflukt.

Baywatch.

Baywatch er en amerikansk tv-serie som handler om lett kledde badevakter fra Los Angeles. Som vakter over de folkerike og lange strendene. Serien gikk på tv i USA fra 1989 – 2001. Den går fortsatt på norsk tv. Dette pleier jeg selvfølgelig å se på hver eneste dag. Får jeg det ikke med meg så får jeg ikke sove om natten, ligger bare og vrir meg i uvissheten om hvordan det går med Mitch Buchannon (David Hasselhoff) som er sjefslivvakten og hovedrolle i serien. Alle elsker Mitch, han er kjekk og veltrent. David Hasselhoff er med helt fra første sesong og ut den siste, det er laget 10sesonger. I den siste sesongen ble Baywatch flyttet til Hawaii og serien skiftet navn til Baywatch Hawaii. Pamela Anderson har også vært med i serien, som livredderen C.J. Parker. Ho er ikke nødvendigvis en flink skuespiller, men hun er derimot behagelig å se på når hun bruker en badedrakt som er 2størrelser for liten. Dette er noe jeg liker veldig godt med serien, overdreven sex fiksjon. Carmen Electra gjorde også karriere innenfor baywatch på samme måte om Pamela, hun spiller rollen som Lani McKenzie, men er bare med i en sesong. Kjenningsmelodien til Baywatch var «Save Me» av Peter Cetera. Dette er absolutt en serie å anbefale på det varmeste! Det er morsomt for hele familien.
Kilder: Wikipedia

Barokken

Barokken (1600- 1700tallet).
I barokken var det veldig viktig med lovprising å takke gud for alt vi hadde. I brukte de virkemidler som overdrivelse, dramatikk og detaljer innenfor musikk, arkitektur, litteratur og kunst. Kunst og musikk var viktig i barokken. Religion var sentral innenfor musikk og kunst, det ble også brukt mange kontraster.

Johann sebastian bach (1685 - 1750) var en komponist som var aktuell i barokken.

Kilder:
Barokken
Johann Sebastian Bach

Herre gud! Ditt dyre navn og ære

Petter Dass.

Herre gud! Ditt dyre navn og ære er en sang jeg husker godt fra min tid i småskolen, dette var en sang som vi pugget så godt som utenatt ettersom dette var ynlingssangen til rektor. Dette har ført til at jeg fortsatt kan de første versene i sangen den dag i dag. Om du vil definere dette som positivt for ungene eller hjernevasking er opp til deg selv! Men i dag, skulle vi visst høre på denne sangen igjen, opptil flere ganger, noe som bringte fram mine barndomsminner fra Gjeving skole. Men denne gangen valgte jeg å holde sangstemmen min for meg selv, for å skåne mine medelever best mulig.

Salmen ble skrevet i 1698 av en dikter med navnet Petter Dass, som også var utdannet teolog, og jobbet som sogneprest. Han og familien emigrerte fra skottland og til Bergen. Han var egentlig døpt Peiter Dundas, men byttet navn da han kom til Norge. Petter Dass hører både renessansen og barokken. Men denne salmen tilhører barokken.

Salmen starter med at alt som lever må lovprise gud, hans navn og ære. Videre står det at hvis mennesket skulle glemme å prise gud ville andre deler av skaperverket ta over. De tar med hele skaperverket til gud, havdyr, fisk og englene. Etterhvert minsker han perspektivet fra universet og ned til enkelt mennesket. Han mener at lovprising til gud ikke bare holder med ord, men må også ha handling.

Kjennetegn ved salmer er at de har en kjent melodi og grei tekst sånn at det blir letter for folk å huske teksten.

Kilder:
http://folk.uio.no/jonv/norsksider/hergud.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass


Over og ut. Preben H. Stene

Ambassadørene

Ambassadørene er et bilde som er malt av Hans Holbein. Han har malt et bilde med mange gjenstander som symboliserer hver sin spesielle epoke i renessansen.

• På maleriet er det avbildet en globus som symboliserer at folk ble mer verdensvante og nye steder ble oppdaget. Oppdageren Columbus levde i renessansen.
  
• Nederst på bilde er det malt en hodeskalle som ligger sidelengs. Man antar at dette er et symbol på at alt er forgjengelig og at døden er det eneste sikre i livet.
  
• Det persiske teppet viser til møte med fremmede kulturer.Og de fikk tilgang til nye eksotiske varer fra andre land grunnet de oppdagelses reisende.
  
• Klærne de to har på seg er forskjellige. Den ene har er verdslig-aristokratisk kledning, mens han andre har en asketisk kledning som var vanlig for lærde og geistlige.
• Passer, kvadrant og lignende som ligger på øverste hylle viser til at naturvitenskapen var stadig under utvikling.
• Musikkinstrumentene viser til at musikk var veldig viktig i renessansen, og instrumentene var stadig under utvikling.

Kunsten å samtale

Michel Eyquem de Montaigne var ein fransk forfatter og filosof som levde frå år 1533 til 1592. Han ble etter kvart borgemester. Han var først og fremst kjent for sine sjangerskapandes essay.
Michel de Montaigne var den første som nokon gang brukte betegnelsen essay på verkane sine. Derfor kaller vi ham for essayets opphavsmann.

Michael de Montaigne skriv om kor bra evna til å kunne føre ein dialog er. Han fortel om at han interesserar seg for andre sine meiningar, og at kan lære av det den andre delen i dialogen har å fortelle. Han skriv at han heller vil samtale med dei som er harde og har meininger, enn dei som ikkje tørr å si kva dei meiner. Han meiner det er betre og overgi seg mot ein som har bra argumentar men ta lærdom av det, enn og sjølv vinne diskusjonen over nokon som er redde og svake i diskusjonen. Men meiner det er lett å skape ein samtale, men ein diskusjon er mykje mer fascinerande.

Denna teksten er skreven for mange hundre år sia, og det kan man sjå på innholdet. For her er respekten for andre mennesker mykje sterkare enn det vi har i dag. Han liker mennesker med meininger og argumenter som kan stille til ein diskusjon, hvor de begge kan fremme sine enkelte meininger. Eg meiner mye av innholdet i denne teksten gjelder i vår tid. Han seier når den respekten han har for andre mennesker meiner jeg ikkje er så stor i vår tid. Han meiner at hvis man blir motsagt så burde man lære av det dei andre seier, mens no for tida ville man kanskje blitt irritert.

Denna teksten kan man sjå at er eit essay, fordi teksten er personlig skreven og det kommer fram forfattarens meininger og synspunkter. Han undrer mye over temaet og er flink til å sette saken i forskjellige perspektiv. Eg synes hans alternative meininger i forhold til det vi har i dag er spennende å lese om.

Kilder:
Grip teksten Vg2, side 295 '' om kunsten å samtale''
Wikipedia.org - Michel de Montaigne